Det handler ikke bare om å få bilen til å lade
Når vi er ute i eldre eneboliger og skal se på elbillading, er det én ting vi ikke gjør:
Vi kikker ikke bare på sikringsskapet, finner en ledig plass og sier «dette går fint».
For oss starter vurderingen mye lenger bak når vi snakker om elbillading i eldre bolig.
Har huset gammelt inntak på loftet? Gamle hovedsikringer? Eldre tilførsel? Et sikringsskap som er bygget om flere ganger? Da må dette vurderes før man legger på enda en stor belastning.
For en elbillader er ikke bare «enda en kurs».
Den kan stå og trekke mye strøm i mange timer.
Et gammelt 3 x 63 A-inntak er fortsatt et gammelt inntak
Det er lett å tenke:
«63 A, da har vi jo bra med strøm.»
Men slik ser ikke vi på det.
Inntaket kan være montert på 1950-, 60- eller 70-tallet og ha fungert fint i alle disse årene.
Men det ble laget for den tidas skikk og bruk.
Ingen sto den gangen og prosjekterte anlegget med tanke på en elbil som 60–70 år senere skulle stå i gårdsplassen og trekke 3 x 32 A i fem timer.
Det var rett og slett ikke en del av belastningsbildet.
Ja, det fantes store belastninger før også
Selvsagt.
Man kunne ha komfyr. Ei kappsag. Kanskje et sveiseapparat i garasjen.
Men det er én vesentlig forskjell:
De belastningene sto normalt ikke på med høy strøm i time etter time.
En kappsag brukes noen minutter.
Et sveiseapparat går av og på.
En elbillader kan derimot stå på i fem, seks eller åtte timer.
Det er noe helt annet.
Og bilen lader ikke alene
Dette blir også ofte glemt.
Mens bilen står og lader, kan huset samtidig ha belastning fra:
- varmtvannsbereder
- komfyr
- panelovner
- varmepumpe
- vaskemaskin
- tørketrommel
- boblebad
- garasje
- annet elektrisk utstyr
Så det holder ikke å spørre:
«Hvor stor er hovedsikringen?»
Man må også spørre:
«Hva utsetter vi hele anlegget for når vi legger denne belastningen oppå alt det andre?»
Det er et helt annet spørsmål.
«Det ser jo bra ut»
Denne hører vi ofte.
Elektrikeren går opp på loftet, åpner det gamle inntaket og ser at det ikke er svart, brent eller åpenbart skadet.
Fint.
Men det betyr ikke automatisk at det er en god idé å legge en stor, langvarig last oppå det.
Gamle sikringselementer, sikringsholdere, kontaktflater og skruforbindelser har stått der i mange tiår.
Ting endrer seg over tid.
Forbindelsersvekkes over tid .
Kontaktflater kan bli dårligere.
Det kan oppstå varmgang når belastningen økes.
Derfor synes vi ikke «det ser bra ut» er en god nok vurdering alene.
Det interessante er ikke bare hvordan det ser ut uten særlig belastning. Det interessante er hvordan det oppfører seg når det faktisk blir belastet hardt i timevis.
Termografering viser temperaturen nå – ikke nødvendigvis hva som skjer etterpå
Mange bruker varmekamera for å kontrollere gamle inntak og sikringsanlegg.
Det er et nyttig verktøy.
Men det er viktig å forstå hva man faktisk ser.
Et termografibilde viser temperaturen ved den belastningen anlegget har akkurat da målingen blir gjort.
Hvis bilen ikke er koblet til, varmtvannsberederen står av og huset ellers har moderat belastning, kan et gammelt inntak se helt fint ut på kameraet.
Det betyr ikke nødvendigvis at det samme inntaket vil oppføre seg like fint når man senere legger på ytterligere 3 x 32 A elbillading i flere timer.
Det er to helt forskjellige belastningssituasjoner.
Ingen varmgang nå betyr ikke automatisk at anlegget tåler den nye lasten ved elbillading i eldre bolig.
Dette har vi sett mange ganger gjennom årene.
Gamle sikringselementer, kontaktflater og forbindelser kan fungere tilsynelatende normalt ved dagens belastning.
Så økes belastningen.
Temperaturen stiger.
En forbindelse med litt for høy overgangsmotstand blir varmere. Motstanden kan øke ytterligere, og varmgangen blir enda større.
I verste fall kan resultatet bli:
- kraftig varmgang
- smelting og deformasjon
- brente kontaktflater
- lysbue
- branntilløp
Vi har sett dette mange ganger.
Derfor er termografering et godt hjelpemiddel, men ikke et bevis på at et gammelt inntak uten videre er egnet for en vesentlig større og mer langvarig belastning.
FEL § 16 sier egentlig det viktigste
Et elektrisk anlegg skal være egnet til den forutsatte bruken.
Det prinsippet er ikke nytt fordi vi fikk elbiler.
Problemet er at den forutsatte bruken har endret seg voldsomt.
Da mange av disse gamle inntakene ble bygget, var det ingen som tenkte på:
- elbillading
- store varmtvannsberedere og hurtigoppvarming
- elektrisk oppvarming slik vi kjenner det i dag
- boblebad
- moderne kjøkken
- store og langvarige belastninger gjennom store deler av døgnet
Det betyr ikke at anlegget var dårlig da det ble bygget.
Tvert imot kan det ha vært helt riktig utført.
Men det ble bygget for en annen bruk.
Og det er akkurat dette som må vurderes når vi legger til elbillading i dag.
63 A på sikringen er ikke hele sannheten
Det blir for enkelt når hele vurderingen ender med:
«Det står 63 A, så dette går fint.»
For oss er ikke det nok.
Vi vil også vite:
- hvor gammelt inntaket er
- hvordan sikringselementene ser ut
- hvordan kontaktflatene er
- hvilken hovedledning som ligger videre
- hvordan sikringsskapet er bygget
- om det er gjort mange endringer gjennom årene
- hvordan belastningen i huset faktisk er
- om anlegget har nødvendig beskyttelse
- om dette er en løsning vi faktisk har lyst til å legge mer last på
For oss handler dette om hele anlegget, ikke bare tallet på sikringen.
Lastbalansering er bra. Men det gjør ikke gammelt nytt.
Vi bruker gjerne lastbalansering der det er riktig.
Det er et godt hjelpemiddel.
Men det blir feil når lastbalansering fremstilles som løsningen på alt.
Den kan redusere ladeeffekten når huset bruker mye strøm.
Bra.
Men den:
- strammer ikke gamle skruforbindelser
- gjør ikke gamle kontaktflater bedre
- bytter ikke hovedledning
- fornyer ikke et gammelt inntak
- gjør ikke et 60 år gammelt anlegg 60 år yngre
Lastbalansering er en del av løsningen.
Det er ikke en erstatning for å gjøre en ordentlig vurdering først.
Noen ganger holder det med en ny kurs. Andre ganger gjør det ikke det.
Vi mener ikke at alle gamle hus må bygges om fra bunnen av fordi det skal monteres en elbillader.
Det hadde også vært useriøst.
Noen anlegg er i god stand og egner seg fint.
Andre trenger noen mindre tiltak.
Men så finnes det også boliger hvor det blir feil å bare legge på en ny kurs og late som resten ikke finnes.
Da kan riktig løsning være å oppgradere:
- inntak
- hovedsikring
- hovedledning
- sikringsskap
- overspenningsvern
- jording
- eller flere av disse samtidig
Vi gjør heller jobben ordentlig én gang enn å bygge videre på noe vi selv ikke har tillit til.
Vår regel er ganske enkel
Vi skal sove godt om natten.
Hvis vi har vært ute hos en kunde og montert elbillading i eldre bolig, skal vi ikke ligge hjemme etterpå og tenke:
«Jeg håper det gamle inntaket tåler dette.»
Det er ikke en god nok måte å jobbe på.
Vi vil heller kunne tenke:
Dette har vi vurdert. Dette har vi kontroll på. Dette er en løsning vi selv ville hatt hjemme.
Det er egentlig hele filosofien vår.
Skal du ha elbillader i et eldre hus?
Da er det lurt å starte med å se på hele anlegget.
Ikke bare ladeboksen.
Ikke bare sikringsskapet.
Og ikke bare størrelsen på hovedsikringen.
Vi vil se på hele strømveien fra inntaket og fram til bilen.
For det viktige er ikke bare at bilen lader i kveld.
Det viktige er at anlegget tåler måten det skal brukes på – år etter år.
